Alle som har vært utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep, samt deres pårørende, kan få gratis advokathjelp hos DIXI Ressurssenter.

Har du juridiske spørsmål? Ta kontakt for en uforpliktenende samtale med en av våre advokater. Du vil da få råd og veiledning.

Våre advokater har lang erfaring og har taushetsplikt. Dersom personlig oppmøte ikke er ønskelig kan advokaten kontaktes på e-post: dixi@dixioslo.no

Din skriftlige henvendelse vil da bli besvart ved første advokatvakt. Advokatvakten kan treffes torsdager mellom kl 14.00 -16.00. Ta kontakt for å avtale tid på telefon 22 44 40 50 / mobil 930 58 070. E-post: dixi@dixioslo.no

1. Bistandsadvokat

Domstolene kan/skal oppnevne bistandsadvokat i visse alvorlige straffesaker. Bistandsadvokaten skal bistå de(n) fornærmede/etterlatte i saken, og arbeidet betales av domstolene.

2. Når har man rett på bistandsadvokat?

I enkelte sakstyper har fornærmede/skadelidte krav på å få oppnevnt bistandsadvokat. Dette gjelder blant annet i følgende sakstyper:

• Voldtekt (straffeloven § 192)
• Seksuell omgang ved misbruk stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold (straffe-loven § 193)
• Seksuell omgang med barn under 14 år/16 år (straffeloven § 195/§ 196)
• Incest (straffeloven § 197)
• Seksuell omgang med fosterbarn mv (straffeloven § 199)
• Visse familievoldssaker (straffeloven § 219)
• Tvangsekteskap (straffeloven § 222 annet ledd)
• Kjønnslemlestelse (lov av 15. desember 1975 nr 74)
• Visse alvorlige personskadesaker (hvor man er påført betydelig skade(r))
• Visse etterlatte i drapssaker
• Besøksforbud/kontaktforbud i eget hjem (straffeprosessloven § 222a)

Domstolene kan også oppnevne bistandsadvokat i andre saker, hvor "sakens art og alvor, hensynet til de berørte eller andre særlige forhold tilsier at det er behov for advokat".

3. Hva kan bistandsadvokaten hjelpe med?

Bistandsadvokatenes arbeidsoppgaver reguleres av Straffeprosessloven § 107c, og eventuelle retningslinjer gitt av domstolene. Av nevnte lovbestemmelse følger det at bistandsadvokatene skal ivareta de(n) fornærmedes/etterlattes "interesser" samt gi "annen hjelp og støtte som er naturlig og rimelig" i saken.

Bistandsadvokaten kan bistå fornærmede med å vurdere om saken skal politianmeldes. I de tilfeller saken anmeldes vil bistandsadvokaten hjelpe i forbindelse med selve anmeldelsen og under etterforskning av straffesaken. Dersom straffesaken henlegges vil fornærmede kunne få hjelp til en eventuell klage over henleggelsen. Hvis saken oversendes domstolene vil bistandsadvokaten hjelpe i rettssak, blant annet med å fremme erstatningskrav. Bistandsadvokaten vil også kunne hjelpe med å søke om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning/-Erstatningsnemnda for voldsofre.

Mange er i tvil om man skal/kan anmelde et forhold. Det vil da ofte være hensiktsmessig å konsultere en bistandsadvokat, som kan informere om rettigheter mm og hjelpe med selve anmeldelsen.

Under politiets etterforskning av saken er det ofte behov for å informere og forklare klient om forskjellige juridiske og praktiske forhold. Advokaten kan få utlevert politidokumenter, for på denne måte informere klient om hva som skjer i saken osv. Bistandsadvokaten kan også be om etterforskingsskritt, samt fremsette supplerende bevis. Advokaten har også rett til å være til stede i eventuelle rettsmøter og representere fornærmede.

Et betydelig antall saker blir henlagt av politiet. Dersom fornærmede er uenig i henleggelsen kan bistandsadvokaten påklage avgjørelsen til statsadvokaten. Dette kan for eksempel være aktuelt hvor man mener at politiet ikke har gjennomført alle relevante og nødvendige etterforskningsskritt eller hvor man mener at det foreligger tilstrekkelige bevis for domfellelse i saken.

I en rettssak vil bistandsadvokaten ivareta fornærmedes interesser, og kan blant annet stille spørsmål til vitner mm. Bistandsadvokaten har også rett til å uttale seg om prosessuelle spørsmål som angår fornærmede/etterlatte. Advokaten vil videre fremlegge og prosedere eventuelle erstatningskrav.

Bistandsadvokaten vil kunne hjelpe med å søke om voldsoffererstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, herunder krav om oppreisning(serstatning), krav om dekning av påførte og fremtidige utgifter, påført og fremtidig inntektstap og eventuell menerstatning.

4. Hvilken bistandsadvokat skal jeg ha?

Det finnes ingen fasit mht. hvem man skal velge som bistandsadvokat. Generelt bør man velge en advokat som er faglig dyktig (advokat med høy faglig kompetanse, erfaring mv), som kan bistå rimelig raskt (advokat som er tilgjengelig, behandler saken raskt osv.), og som yter god service (en som forstår og ivaretar fornærmede på en god måte mm).

Oslo, 09.03.2013

Advokat Thomas Benestad

Advokatfirmaet Salomon Johansen AS

Før anmeldelse
Dersom man har blitt utsatt for en voldtekt har man rett på tre timer med advokat for å vurdere anmeldelse. Dette gis uten behovsprøving, det vil si uavhengig av inntekt. Advokaten skal da gi informasjon og bistå ved vurderingen, før klienten endelig avgjør om han eller hun ønsker å anmelde forholdet.

Under etterforskning
Dersom man velger å anmelde voldtekt har man krav på bistandsadvokat. Man kan fritt velge den advokaten man ønsker. Advokaten blir oppnevnt av retten etter å ha sendt inn en anmoding etter klientens ønske. Advokatens salær betales av det offentlige.

Det er hensiktsmessig at bistandsadvokaten er med under inngivelse av anmeldelse til politiet, både for å påse at klientens rettigheter blir ivaretatt og som støtte. For å sikre bevis er det viktig å anmelde raskt, men man kan også anmelde forhold tilbake i tid.

Den som har blitt utsatt for voldtekt får status som fornærmet og overgriper får status som mistenkt. Politiet har plikt til å orientere om sakens utvikling og fremdrift. Og under etterforskningen kan man gjennom bistandsadvokaten anmode om at politiet skal foreta visse etterforskningsskritt, for eksempel avhøre aktuelle vitner. Videre har man gjennom bistandsadvokaten krav på dokumentinnsyn.

Når saken er ferdig etterforsket, sender etterforsker saken videre til statsadvokaten som tar påtalemessig avgjørelse i saken. Saken vil da enten bli henlagt eller det vil bli tatt ut tiltale. Dersom saken blir henlagt, kan dette påklages innen tre uker. At saken blir henlagt betyr ikke at fornærmede ikke blir trodd, eller at overgrep ikke har skjedd, men at bevisene i saken ikke er sterke nok. For at en sak skal vinne frem i retten, må forholdet anses bevist utover enhver rimelig tvil.

Under rettssaken
Dersom det blir tatt ut tiltale kommer saken opp for retten. I tingretten behandles saken av en fagdommer og to legdommere. Partene i straffesaken er staten ved aktor (statsadvokaten) mot tiltalte ved forsvarsadvokaten. Fornærmede har partsrettigheter kun i forhold til erstatningskravet, og regnes ellers som et vitne i saken. Fornærmede har rett, men ikke plikt til å være tilstede under hele saken. Etter at aktor og forsvarer har holdt sine innledningsforedrag starter saken med fornærmedes forklaring. Gjennom bistandsadvokaten kan man be om at tiltalte forlater salen under fornærmedes forklaring. Dommeren vil ta stilling til dette spørsmålet, men det klare utgangspunktet er at tiltalte har rett til å være tilstede og dommeren kan komme til at tiltalte ikke behøver å forlate salen. En mellomløsning kan være at tiltalte setter seg bak i salen, slik at fornærmede slipper å se han eller hun mens man forklarer seg. En kan også ha med seg en tillittsperson når man avgir forklaring. I utgangspunktet er rettssaker offentlige, det vil si at interesserte kan være tilstede i salen og følge saken. I denne type saker kan det være aktuelt å be om at saken går for lukkede dører av hensyn til fornærmede.

På bakgrunn av det som har fremkommet under saken vil retten avsi dom. Denne kan ankes til lagmannsretten hvor skyldspørsmålet vil bli avgjort av en jury. Fornærmede gjennom bistandsadvokaten kan kun anke over erstatningskravet.

Voldsoffererstatning
Dersom det blir rettssak vil bistandsadvokaten fremme et erstatningskrav på vegne av fornærmede. Hvis tiltalte blir dømt til straff, vil han eller hun mest sannsynlig også bli ilagt erstatningsansvar. Når dommen er rettskraftig, det vil si at den ikke lenger kan påankes, kan man sende dommen med en søknad om voldsoffererstatning til Kontoret for voldsoffererstatning. Kontoret for voldsoffererstatning vil da utbetale erstatningsbeløpet og kreve regress hos domfelte.

Dersom saken blir henlagt eller tiltalte blir frifunnet, kan man allikevel bli tilkjent erstatning. Dette er fordi det ikke gjelder like strenge beviskrav for å bli ilagt erstatningsansvar som for å bli idømt straff. Det bør derfor alltid søkes om voldsoffererstatning.

Klikk her for å lese mer om voldsoffererstatning.

Advokatfullmektig June Cathrine Ormstad v/Salomon-Johansen AS